Seanse - lukket sermoni, opptrinn, hendelse, møte eller mer lukket sammenkomst for spirituelle ritualer.

Séance

Dette prosjektet peker mot en mer kollektiv og samhandlende del av kunstnerskapet. En seanse er avhengig av at flere deltar og noen ser på. Betrakter og deltager. Kanskje er det ingen som ser der ute på havet? Annet enn en fugl og en sel. En fiskebåt, et marinefartøy. En seanse involverer likevel flere og eksisterer i tiden, uavhengig av om noen er der eller ikke. Den forbinder seg til andre steder og akser enn de vi umiddelbart kan sanselig fornemme.

Seil og hav har tunge symbolske konnotasjoner og kan erfares som metaforer for vårt eget liv. Ønske om en frihet uten synlige grenser. Havet som livets begynnelse og livets oppløsning. En forankring til noe kraftfullt utenfor oss selv.

Dette prosjektet kan leses på mange måter, men har et tydelig humanistisk budskap om flerstemthet. Seilene i seg selv hører i utgangspunktet ikke hjemme i det tradisjonelle seilmiljøet; i kontrast til det regelbundne og metodiske så kan de oppfattes som overskridende og uhøytidelige. Likevel, i gjennomføringen av seilasen er seilernes presise kunnskap om vindforhold og manøvrering helt avgjørende for at det lykkes.

Séance har som ambisjon å være et kunstprosjekt som fortsetter over mange år, som gjentas i ulike varianter, med nye seil, antall båter, med nytt mannskap og andre farvann. Det er kunst som forflytter seg, som vil anta andre former og mening etter hvor det er. Alt avhenger av konteksten, men det er den grunnleggende friheten som ligger i det å skape som er kjernen. Seilenes tidligere historikk ligger der som et arkiv, til bruk eller ikke. Før var det dette, nå er det blitt til noe annet. Flux og transformasjon er premisset.

Å seile er en bærekraftig form for transport og reise. Alle seilene er kjøpt brukt. Tilhørende historier og mennneskemøter er også en del av seilenes proveniens. Seilbåtene som deltar er med stor sannsynlighet også annenhånds. Den brokete forsamlingen med ulike båttyper og spinnakere som ikke nødvendigvis passer til båten er et visuelt argument for det rare, det skjeve, det uperfekte. I tillegg er det en dimensjon vi absloutt ikke rår over i denne sammenhengen og det er hvor vinden blåser fra. Uansett hvor mye vi tilrettelegger og kontrollerer andre aspekter ved dette, så må vi gi oss over til dette ene elementet. Det til slutt avgjør om seansen blir gjennomført eller ikke.